Vi lyste nylig ut en deltidsstilling. Vi fikk 127 søkere. 127 studenter som hadde brukt tid, energi og håp på å skrive en søknad. 127 personer som ønsket å bidra, lære og bygge relevant erfaring. 127 kandidater som forsøker å få en fot innenfor et arbeidsmarked som stand blir vanskeligere å navigere i.

Kvinners muligheter i arbeidslivet har tilsynelatende aldri vært større.  

Selv i et av verdens mest likestilte land er gründerskapet fortsatt skjevt fordelt: Bare ett av fem nye aksjeselskaper startes av kvinner, og tallene har knapt beveget seg på over ti år. Likevel er potensialet enormt: Når kvinner først får rom til å starte, skaper de virksomheter som både utfordrer, fornyer og bidrar til verdi for samfunnet. 

EU-kommisjonen beskriver Norge som en «stabil, men ikke proaktiv» digital stat. Kort sagt: Offentlige tjenester fungerer, men de henger ikke naturlig sammen. Brukeren må fortsatt finne veien mellom etater, heller enn at systemet finner veien til brukeren.

Footstep har alltid vært opptatt av å lære fra de beste. Derfor dro vi på inspirasjonstur for å se nærmere på Estlands oppsiktsvekkende digitale suksesshistorie.

Norge har det godt – kanskje for godt? Vi nyter privilegiet av å være blant verdens rikeste nasjoner, men bak velstandsfasaden lurer ubehagelige spørsmål som krever både mot og ærlige svar. Når oljepengene en dag tar slutt og befolkningen blir eldre, hva da? I møtet mellom trygg selvtilfredshet og nødvendig omstilling ligger kanskje Norges største utfordring: å finne balansen mellom å bevare det vi har bygget opp, og å våge de endringene som framtiden krever. Dette handler ikke bare om økonomi og næringspolitikk – det handler om hvem vi er som samfunn, og hvem vi ønsker å være når komfortsonen ikke lenger er stor nok til å beskytte oss.

Jeg fornærmet en gang en strategidirektør i en offentlig virksomhet. Jeg forsto det ikke selv først – altså at jeg fornærmet vedkommende. Jeg stilte noen uskyldige spørsmål (mente jeg selv, i hvert fall…) ut av interesse og nysgjerrighet, men som vedkommende tok som kritikk av virksomhetsstrategien de hadde jobbet med over lengre tid og som de skulle lansere kort tid etter at vi snakket sammen. Spørsmålene jeg stilte var knyttet til hvilke prioriteringer de hadde gjort og hva som skulle endres for at de i større grad ville nå målene. Hvordan skulle brukerne forstå valgene? Jeg klarte ikke å lese ut av virksomhetsstrategien hvilke valg og prioriteringer de skulle ta i den perioden som var omtalt som rammen for strategien.

Footstep har mange års erfaring med digitaliseringsprosjekter. Veldig mange av dem drives av behov knyttet til IT og teknologi. Det er der det gjerne starter. Men vi har sjelden vært borte i et prosjekt som bare handler om teknologi.

Offentlig sektor har viktige samfunnsoppdrag som til sammen utgjør bærebjelken i vår velferdsstat. Vi tar det kanskje litt som en selvfølge?

De siste 13 årene har jeg hatt sentrale kommunikasjonsroller i digitaliseringen av NAV, Toll og Skatteetaten. Min erfaring fra dette arbeidet er at det er umulig å overvurdere betydningen av god og hyppig kommunikasjon i en digital omstilling.