Hva Norge kan lære av Estlands digitale suksess
Estland har på få tiår gått fra å være en liten, ressursfattig nasjon til å bli et globalt forbilde innen digitalisering. Under et inspirasjonsbesøk på E-Estonia Briefing Centre i Tallinn fikk vi innsikt i hvordan Estland har skapt en digital infrastruktur som ikke bare effektiviserer offentlig sektor, men også styrker demokratiet, næringslivet og samfunnets tillit.
Footstep har alltid vært opptatt av å lære fra de beste. Derfor dro vi på inspirasjonstur for å se nærmere på Estlands oppsiktsvekkende digitale suksesshistorie. Og der, i hjertet av Tallinn, omgitt av historiske fasader, fikk vi oppleve hvordan store visjoner, modig lederskap og sterk gjennomføringskraft kan ta et land fra dyp krise til å bli den kuleste digitale kidden i klassen.
Håkon, Katrine og Inger-Hilde utenfor Estlands digitale høyborg.
Fra nødvendighet til visjon
Digitaliseringen i Estland startet som en pragmatisk respons på mangel på ressurser etter selvstendigheten i 1991. Med et statsbudsjett som ikke kunne bære tradisjonell byråkrati, ble digitale løsninger en nødvendighet. Men det som startet som et økonomisk grep, har utviklet seg til en helhetlig visjon om en proaktiv, personlig og transparent digital stat.
Nøkkelfaktorer bak suksessen
Estlands digitale suksess hviler på flere fundamentale prinsipper:
· Digital identitet for alle: Siden 2002 har alle borgere hatt en statlig e-ID. I 2024 digitaliserte de den siste offentlige tjenesten. Det innebærer at estlenderne i dag har digital tilgang til 100 prosent av offentlige tjenester.
· Once-only-prinsippet: Data samles kun én gang og deles sikkert via X-Road, en åpen kildekodeplattform for datadeling.
· X-Road er avgjørende: X-Road er limet som sørger for at tjenestene henger sammen, bade under panseret og fra en innbyggers ståsted.
· Radikal transparens: Innbyggere kan se hvem som har tilgang til deres data – et tiltak som bygger tillit og ansvarlighet.
· Lovgivning som muliggjør digitalisering: Estland har vedtatt en rekke lover som forenkler digitaliseringen, blant annet at digital signatur gir samme juridiske verdi som håndskrevne, og forbud mot duplisering av databaser.
Katrine tester ut bureaucrazy detector på E-estonia briefing centre.
Teknologi som samfunnsbygger
Estland har lykkes med å gjøre teknologi til en integrert del av hverdagen. Gjennomgående digitalisering gir imidlertid også et større mulighetsrom for fiendtlig innstilte aktører som ønsker å hacke seg inn på deres systemer. Cybersikkerhet er derfor et høyt prioritert fokusområde, som sørger for at tjenestene deres er trygge å bruke. Kompetansen de har bygget opp gjør at Estland også har blitt en eksportør av digital infrastruktur til flere andre land.
Eksempler på suksesshistorier fra Estland:
- Skatteinnlevering på tre minutter
- E-helse med 99 prosent digitaliserte helsedata
- I-voting med over 50 prosent digitale stemmer
- Bürokratt – en nasjonal AI-assistant
Samspill mellom offentlig og privat sektor
Estlands digitale reise er preget av tett samarbeid mellom myndigheter, akademia, næringsliv og frivillige organisasjoner. Private aktører har utviklet løsninger som staten har implementert, og Estland har med tiden blitt en hub for innovative krefter. Dette har skapt et økosystem hvor ti enhjørninger har vokst frem i løpet av relativt kort tid – flest per innbygger i Europa. Blant disse er Skype og Bolt.
Estland får frem flest enhjørningsbedrifter per innbygger.
Hva kan Norge lære?
Etter samlingen på E-Estonia Briefing Centre møtte vi andre sentrale bidragsytere til Estland digitale oppvåkning. Møtene var fruktbare og vi i Footstep ser flere overførbare prinsipper for norsk kontekst:
· Tillit bygges gjennom transparens og brukervennlighet
· Digitalisering må være helhetlig og livshendelsesbasert
· Lovgivning må støtte innovasjon
· Offentlig sektor må samarbeide med private aktører og akademia
· Estlands viktigste digitale infrastruktur er X-road – en fellestjeneste som alle digitale tjenester, bade offentlige og private, kan koble seg inn på.
Veien videre
Til tross for suksessen hviler ikke Estland på laurbærene. Med planen Digital Agenda 2030 satser de på AI-drevet offentlig sektor, personlig datastyring og grønn digitalisering. Deres mål er 90 prosent brukertilfredshet innen 2030 – et ambisiøst, men realistisk mål i et land hvor digitalisering er en del av den nasjonale identiteten.
Vi i Norge har også vårt eget veikart for å bli verdens mest digitale land i 2030. Men er viljen sterk nok i et samfunn der vi har det så komfortabelt allerede?
Krisens rolle i radikal innovasjon
Historien viser at radikal innovasjon ofte oppstår som et direkte svar på kriser. Estlands digitale transformasjon ble drevet frem av en eksistensiell nødvendighet etter selvstendigheten – en krise som tvang frem nytenkning og raske grep.
I Norge har vi ikke opplevd en tilsvarende krise, og derfor mangler vi kanskje det samme presset til å radikalt endre måten offentig sektor utvikler og leverer tjenester på, herunder å utvikle virkelig brukertilpassede digitale tjenester. Men en forestående krise ligger foran oss: Om bare få år vil vi ha flere eldre enn unge i samfunnet vårt. Dette demografiske skiftet vil kreve at vi skalerer opp innsatsen dramatisk for å sikre bærekraftige og tilgjengelige tjenester for alle.
Må vi vente til krisen inntreffer før vi våkner? Vi tror ikke det er penger eller folk vi mangler. Vi tror det er tydelige visjoner, modig lederskap og et system for raske beslutninger som er tilpasset en digital hverdag.
Footstep bistår offentlige og private aktører med å utvikle fremtidsrettede strategier og bistå i digitale transformasjoner. Ønsker du å forstå hvordan din organisasjon kan ta steget mot en mer proaktiv og brukersentrert digital hverdag? Ta kontakt med oss. Vi hjelper deg.