Mer regn gjør det vanskeligere å beskytte norske innsjøer

Stock Image

Mer regn og varmere vann kan forsterke forurensningsproblemene i norske innsjøer. Det kan kreve større kutt i tilførselen av næringsstoffer for å beholde vannkvaliteten vi har brukt tiår på å forbedre.

Det ligger mange års arbeid bak at vannkvaliteten i Mjøsa har blitt bedre. Renseanlegg er oppgradert, og tiltak i landbruket har redusert mengden fosfor som havner i vannet. Overvåkingen viser at arbeidet har gitt resultater.

Likevel ble det i 2024 registrert en mindre oppblomstring av cyanobakterier, ofte kalt blågrønnalger, i strandnære områder. Miljødirektoratet knytter den trolig til avrenning fra landbruksarealer etter styrtregn, kombinert med varmt overflatevann. Mjøsa ble samtidig vurdert til å ha god økologisk tilstand.

Disse funnene er ikke motstridende. En innsjø kan være i god tilstand og likevel ha lokale problemer. Mjøsa viser hvorfor tidligere resultater ikke alene forteller hvor godt en innsjø vil tåle nye belastninger.

Regnet tar med seg mer enn vann

Når kraftig regn treffer jordbruksområder, kan jord og næringsstoffer skylles ut i bekker og elver som renner videre til innsjøene. Store nedbørsmengder kan også øke utslippene fra avløpssystemer som ikke fungerer godt nok. Fosfor gir næring til alger, og varmt vann kan gi bedre forhold for veksten.

Klimaendringene kommer dermed på toppen av et kjent forurensningsproblem. Belastningen kan øke selv om det allerede er gjort mye for å redusere den.

Dette berører mer enn miljømål i en plan. Innsjøene er drikkevannskilder, fiskevann og steder for friluftsliv. Vannkvaliteten har betydning både for livet i vannet og for menneskene som bruker det.

Arbeidet starter på land

Mye av arbeidet med å beskytte en innsjø skjer før vannet når frem.

Langs bekker kan vegetasjon holde tilbake jord og næringsstoffer. Fangdammer kan samle opp partikler som ellers ville blitt ført videre. NIBIO har dokumentert slike løsninger, blant annet i jordbruksområder på Ås.

På avløpssiden kan bedre rensing og utbedring av anlegg redusere forurensningen. Men tiltakene løser ulike problemer: Et bedre renseanlegg stanser ikke jord som vaskes av et jorde. Vegetasjon langs en bekk erstatter heller ikke fungerende avløp. Hvor forurensningen kommer fra, har derfor betydning for hvilke løsninger som er aktuelle.

Mer regn gjør det også relevant å undersøke hvordan løsningene fungerer når vannmengdene øker.

Hvor tar vannet veien?

Hva tar det med seg?

Og hvor kan jord og næringsstoffer holdes tilbake?

Det er konkrete spørsmål for dem som driver gårdene, drifter avløpsanleggene og planlegger arealbruken rundt innsjøene.

Hva betyr dette for de nye vannplanene?

Norge oppdaterer nå de regionale vannforvaltningsplanene for perioden 2028–2033. De beskriver miljømålene for vannet, mens tiltaksprogrammene foreslår hvordan målene kan nås. Ansvarlige myndigheter skal bidra med kunnskap om påvirkninger og mulige tiltak innenfor sine områder.

For en kommune som skal oppgradere et avløpsanlegg, er et praktisk spørsmål hvor godt løsningen fungerer under kraftig regn. I jordbruket handler det blant annet om hvor jorda er mest utsatt for å bli vasket bort, og hvor tiltak kan begrense tapet.

Slike vurderinger innebærer også avveininger. Oppgraderinger koster penger, og tiltak langs vassdrag kan kreve areal og vedlikehold. Derfor trengs kunnskap om både belastningen på den enkelte innsjøen og hva ulike løsninger faktisk kan redusere.

Mjøsa viser at langsiktig miljøarbeid nytter. Samtidig viser overvåkingen at mer nedbør og avrenning kan gjøre det vanskeligere å bevare resultatene.

Vi kan ikke bestemme hvor mye det skal regne. Men vi kan reparere avløp som lekker, begrense avrenningen fra jordene og bevare vegetasjonen langs bekkene. Slik kan vi redusere forurensningen som følger med det neste regnskyllet. Arbeidet med rene innsjøer starter på land.

Det norske fotavtrykket handler også om hva vi etterlater oss. Innsjøene skal gi drikkevann og være steder for bading og fiske lenge etter oss.

Neste generasjon arver ikke ambisjonene våre om rent vann. De arver vannet.