127 søkere til én deltidsstilling – næringslivet må ta større ansvar

Stock image

Vi lyste nylig ut en deltidsstilling. Vi fikk 127 søkere. 127 studenter som hadde brukt tid, energi og håp på å skrive en søknad. 127 personer som ønsket å bidra, lære og bygge relevant erfaring. 127 kandidater som forsøker å få en fot innenfor et arbeidsmarked som stand blir vanskeligere å navigere i.

Arbeidsmarkedet har blitt tøffere

For studenter og nyutdannede har konkurransen økt betydelig de siste årene. Færre relevante stillinger lyses ut, kravene til erfaring er høye – også i førstegangsjobber – og mange sender søknad etter søknad uten å få svar.

Samtidig hører vi arbeidsgivere si:

·       Det er vanskelig å finne folk med riktig erfaring

·       Kandidatene mangler praktisk forståelse

·       Det tar for mye tid å lære dem opp

Her ligger et paradoks:

Hvordan skal unge kandidater få erfaring, hvis ingen gir dem muligheten til å få den?

127 søkere er ikke bare et tall

Da vi publiserte stillingen på UiO og BI sine nettsider, ble vi møtt med et enormt engasjement. Søknadene var gjennomarbeidede, reflekterte og fulle av motivasjon.

Det er ikke mangel på talent.
Det er ikke mangel på vilje.
Det er ikke mangel på kapasitet.

Det er mangel på innganger.

Næringslivet kan ikke samtidig etterspørre erfaring og holde døren lukket.

Rekruttering handler også om ansvar

Alle 127 søknader ble lest og vurdert. Alle fikk svar.

Flere av dem som fikk avslag, tok seg tid til å takke for en ryddig og respektfull prosess. Det gjorde inntrykk på oss.

For dette handler ikke bare om hvem som får jobben.
Det handler om hvordan vi møter mennesker som ønsker å bidra.

Rekruttering er ikke bare en seleksjonsprosess.
Det er et uttrykk for hvilke verdier vi står for.

Dette er en investering – ikke veldedighet

Å ansette en student noen timer i uken er ikke et samfunnsprosjekt. Det er ikke symbolpolitikk. Det er ikke veldedighet.

Det er en investering.

Vi opplevde at terskelen var lavere enn vi trodde. Noen timer i uken ga oss økt kapasitet, nye perspektiver og verdifull gjennomføringskraft. Samtidig fikk én student relevant erfaring hun ellers måtte konkurrert ekstremt hardt for å få.

Verdien skapes på begge sider.

Dersom økonomien er stram, finnes det fleksible løsninger gjennom praksisemner og samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Barrierene er ofte mindre enn vi tror.

En oppfordring til hele næringslivet

Dette gjelder ikke bare små selskaper.
Det gjelder hele næringslivet.

Store virksomheter med egne HR-avdelinger.
Mellomstore selskaper i vekst.
Små, spesialiserte miljøer.

Hvis flere åpner døren litt tidligere, vil flere unge talenter raskere bli relevante, produktive og erfarne medarbeidere.

Vi kan ikke forvente ferdigutviklede kandidater fra dag én – samtidig som vi investerer mindre i å utvikle dem.

127 søkere til én deltidsstilling er ikke bare et uttrykk for konkurranse.
Det er et uttrykk for et system som ikke slipper folk raskt nok inn.

Spørsmålet er enkelt:

Hva kan vi – hver enkelt virksomhet – gjøre for å bli en del av løsningen?

Fire refleksjoner til arbeidsgivere

• Det finnes et enormt talentpotensial der ute.
  Det finnes flere kvalifiserte og motiverte kandidater enn vi tror.

• Terskelen for å ansette studenter er lavere enn mange antar.
  Noen timer i uken kan gi stor effekt.

• Hvordan vi møter søkere, former tilliten til arbeidslivet.
  Respons og respekt er ikke ekstraarbeid – det er grunnleggende.

• Å utvikle unge talenter er et felles ansvar.
  Fremtidens kompetanse bygges ikke av seg selv.

Vi er takknemlige for alle 127 som søkte. Engasjementet deres bekrefter at viljen er der.

Nå er spørsmålet om næringslivet er villig til å møte den.