Jeg fornærmet en gang en strategidirektør i en offentlig virksomhet. Jeg forsto det ikke selv først – altså at jeg fornærmet vedkommende. Jeg stilte noen uskyldige spørsmål (mente jeg selv, i hvert fall…) ut av interesse og nysgjerrighet, men som vedkommende tok som kritikk av virksomhetsstrategien de hadde jobbet med over lengre tid og som de skulle lansere kort tid etter at vi snakket sammen. Spørsmålene jeg stilte var knyttet til hvilke prioriteringer de hadde gjort og hva som skulle endres for at de i større grad ville nå målene. Hvordan skulle brukerne forstå valgene? Jeg klarte ikke å lese ut av virksomhetsstrategien hvilke valg og prioriteringer de skulle ta i den perioden som var omtalt som rammen for strategien.