Det digitale paradokset: Norge er høyteknologisk – men henger etter

Skrevet av Katrine Høysæter Minken

Til tross for at Norge regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn, havner landet bare litt over EU-gjennomsnittet når det gjelder digitale offentlige tjenester. Estland, Finland og Malta ligger klart foran. Paradokset er tydelig: Vi har teknologien – men ikke samordningen.

Hvordan Norge faktisk ligger an

Ifølge EU-kommisjonens eGovernment Benchmark 2024 scorer Norge 77 av 100 poeng, mens Estland topper med 94 og Finland med 91. På delindeksen «brukersentrering» ligger Norge på 82 poeng – klart under de nordiske naboene. EU-kommisjonen beskriver Norge som en «stabil, men ikke proaktiv» digital stat. Kort sagt: Offentlige tjenester fungerer, men de henger ikke naturlig sammen. Brukeren må fortsatt finne veien mellom etater, heller enn at systemet finner veien til brukeren.

Hvorfor vi henger etter

  • Sektorisert forvaltning: Mye ansvar ligger hos enkeltetater som styrer digitaliseringen hver for seg. Det mangler en sterk nasjonal styringskraft som kan tvinge frem helhetlige løsninger og felles standarder.

  • Juridiske og organisatoriske barrierer: Strenge tolkninger av personvern og datadeling skaper usikkerhet og bremser samarbeid.

  • Svakt brukerfokus: Tjenester bygges for etatene – ikke for brukernes livssituasjoner. “Livshendelser”-prosjektene som skal gjøre tjenestene sømløse går tregt.

  • Ledelse og kultur: Digitalisering behandles ofte som teknologisk modernisering, ikke som endring i arbeidsform og styring.

  • Manglende internasjonal integrasjon: Norge ligger bak EU i innføringen av felles prinsipper som «once-only»-prinsipper og eIDAS 2.0 for grensekryssende digitale tjenester.

Hva må til

Eksperter og internasjonale vurderinger peker på mange av de samme løsningene:

  • Sterkere nasjonal koordinering og styring: Gi Digitaliseringsdirektoratet tydelig mandat og reell myndighet til å samle innsatsen, pålegge felles standarder og infrastruktur.

  • Felles dataøkosystem: Del data - ikke bare dokumenter! Etabler klare lover og rammeverk for sikker og effektiv datadeling på tvers av sektorer.

  • Tjenester bygget rundt livshendelser: Start med brukerens behov – ikke etatens struktur.

  • Digitalt lederskap: Gjør digital transformasjon til et ledelsesansvar, ikke et IT-prosjekt. Digital transformasjon må styres like profesjonelt som økonomi og juss.

  • Europeisk integrasjon: Innfør EU-standarder som eIDAS 2.0 og «Once Only»-prinsippet for grensekryssende tjenester.

«Digital transformation depends less on technology, and more on leadership, culture and the ability to collaborate across institutions.»
— OECD Digital Government Index, 2023

Veien videre

Norge har forutsetningene som trengs: høy digital modenhet, sterke felleskomponenter og høy tillit i befolkningen. Men teknologisk modenhet alene sikrer ikke digital brukervennlighet. Fremtidens digitale forvaltning krever at staten opptrer som én organisasjon – ikke mange etater. Skal Norge ta igjen Estland og Finland, må vi gjøre digitalisering til en styringsreform, ikke bare et effektiviseringsprosjekt.

Hvis Norge virkelig skal bli en digital foregangsnasjon, må vi bygge tjenester rundt menneskers liv – ikke rundt mapper og etatsgrenser.

Katrine Høysæter Minken

Katrine er en strategisk rådgiver med lang erfaring innen virksomhets- og forretningsutvikling, organisasjonsutvikling og ledelse. Hun har jobbet med et bredt spekter av strategiske initiativer, fra utvikling av styringsmodeller til gjennomføring av komplekse omstillingsprosesser i både offentlig og privat sektor. Katrine har en sterk interesse for hvordan organisasjoner kan kombinerer innovasjon og bærekraft for å møte fremtidens krav. Med sin bakgrunn som toppleder og konsulent, skriver hun innsiktsfulle og praktiske tekster som inspirerer ledere og organisasjoner til å tenke nytt, handle klokt og skape varig verdi.

Neste

Hva Norge kan lære av Estlands digitale suksess